Hopp til innhold

Johan Cruijff ArenA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Cruijff ArenA
Grunnlagt14. august 1996
Oppkalt etterJohan Cruijff
LandNederland[1]
EierAmsterdam by
BrukereAjax Amsterdam
UnderlagNaturgress
Kapasitet54 990
ArkitektRob Schuurman
Kostnad96 000 000 euro
Historiske data
Påbegynt1994
Åpnet14. aug. 1996
Kart
Johan Cruijff ArenA
52°18′51″N 4°56′31″Ø

Johan Cruijff ArenA (inntil 2018 Amsterdam ArenA) er et fotballstadion i Amsterdam, Nederland. Det er hjemmebanen til Ajax, men er et kommunalt bygg som eies av Amsterdam by.

Arenaen ble bygget i perioden 19931996, og kostet 140 millioner euro å bygge. Den har opp gjennom tidene hovedsakelig blitt brukt til fotball, men har også blitt brukt til amerikansk fotball, konserter, messer og andre arrangementer. Taket på arenaen kan åpnes og lukkes, alt etter hva som arrangeres og hvilket vær det er utenfor. Kapasiteten er 54 990 tilskuere under fotballkamper, og 68 000 personer under konserter hvis scenen er satt opp på midtbanen. Er scenen satt opp ved en endetribune, vil kapasiteten under konserter bli rundt 50 000 personer.

Den var en av fire nederlandske arenaer som ble brukt under EM i fotball 2000.

Amsterdam var en av seks byer som konkurrerte om å få arrangere Sommer-OL 1992. I 1986 ble et nytt OL-stadion utformet, med friidrettsfasiliteter. Etter at lekene gikk til Barcelona i oktober 1986, ble planene for et nytt stadion skrinlagt. I 1987 tok Stichting Amsterdam Sportstad (norsk: "Amsterdam idrettsorganisasjon") initiativ til en ny arena igjen, og presenterte et stadion med 55 000 sitteplasser. Tre år senere ble det lagt fram et nytt design, med et tak som dekket over hele banen. På denne tiden trengte Ajax en ny stadion, siden deres gamle arena De Meer ikke hadde tilstrekkelig kapasitet.

Designet ble senere endret igjen; friidrettsbanene ble fjernet og kapasiteten redusert til 50 000 sitteplasser. Det faste taket ble omgjort til et tak som kunne åpnes. I 1993 ble byggetillatelsen innvilget, og arbeidet kunne starte.

Det aller første spadetaket ble tatt den 26. november 1993, og byggingen ville vare i nesten tre år. Amsterdam Arena hadde over 180 000 besøkende under byggingen, fram til den ble stengt 1. juli 1996 og fram til åpningen. Arenaen ble offisielt åpnet 14. august 1996 av Dronning Beatrix.

Det ble arrangert en fakkelstafett i forbindelse med åpningen av arenaen, der flere kjente idrettspersoner løp etappene. Den første løperen, Johan Cruijff, startet ved det gamle stadionet De Meer, mens Frank Rijkaard ankom Amsterdam Arena som ankermann. Innvielseskampen var mellom Ajax og AC Milan, i en kamp italienerne vant 3-0.

Konserter

[rediger | rediger kilde]

Tina Turner var den første artisten som holdt en konsert i arenaen, da mer enn 150 000 mennesker var på de tre konsertene hun holdt i september 1996. Michael Jackson ble artist nummer to, da han holdt flere konserter på arenaen det samme året.

Til tross for at arenaen har fått kritikk for dårlig akustikk, har det gjennom tiden blitt holdt flere konserter. Janet Jackson, Céline Dion, George Michael, David Bowie, Bon Jovi, Eminem, Robbie Williams, André Hazes, Red Hot Chili Peppers, Justin Timberlake, Rolling Stones, Genesis, Backstreet Boys, U2, AC/DC, Metallica, The Police, Armin van Buuren, samt Tina Turner og Michael Jackson har opptrådt i arenaen.

Arenaen er også vert for dansearrangementet Sensation.

Kjente kamper spilt på Amsterdam Arena

[rediger | rediger kilde]

Det ble spilt fem kamper under EM i 2000 på arenaen, tre gruppespillkamper, en kvartfinale og en semifinale. Finalen i Champions League 1997/98 ble også spilt her (Vinner i fet skrift).

Arenaen med taket åpent.
Arenaen med taket lukket.
År Turnering Lag 1 Lag 2 Resultat
1996 Åpningskamp Ajax Amsterdam AC Milan 0–3
1998 Mesterligaen Real Madrid Juventus 1–0
2000 EM i fotball 2000 Spania Slovenia 2–1
2000 EM i fotball 2000 Nederland Tsjekkia 1–0
2000 EM i fotball 2000 Nederland Frankrike 3–2
2000 EM i fotball 2000 Portugal Tyrkia 2–0
2000 EM i fotball 2000 Italia Nederland 3–1
2021 EM i fotball 2021 Nederland Ukraina 3–2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ archINFORM, archINFORM project ID 14281, besøkt 1. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]